Gå til hovedinnhold
Fire studenter går ute og er på vei til forelesning. Foran går tre gutter med hver sin ryggsekk. Litt bak dem går en jente med en lys veske. Hun har rødt hår og blå denim jakke. Hun har ansiktet vent mot kamera og smiler.

Slipp oss til!

Elever med funksjonsnedsettelser blir ofte møtt med fordommer og lavere forventninger enn sine medelever.
En kvinne sitter på en grønn kontorstol og smiler, lent framover. I forgrunnen er ryggen til en mann med grå t-skjorte og lyst hår.
Beskrivelse:Elever med funksjonsnedsettelser blir ofte møtt med fordommer og lavere forventninger enn sine medelever. Mange får ikke tilrettelagt undervisning selv om de har en lovfestet rett til det. Med denne filmen ønsker FFO og Unge funksjonshemmede å ta tak i fordommer og kunnskapsmangel elevene møter i videregående skole.

Elever med funksjonsnedsettelse blir dårlig ivaretatt på videregående

Mangel på tilpasset opplæring, manglende spesialundervisning, fordommer og kunnskapsmangel møter elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring.

Det viser en undersøkelse vi har gjort sammen med Unge funksjonshemmede, for å finne ut av hvordan elever opplever vgs og overgangen til å komme ut i jobb.

Dette mener vi må gjøres

  • Kunnskapsnivået om elever med funksjonsnedsettelser må opp, slik alle blir møtt uten fordommer og med de samme forventningene
  • Skoler, pensum og undervisning må bli universelt utformet
  • Skoleansatte må ha kompetanse til å gi alle elever den tilretteleggingen de har krav på i følge Opplæringsloven, og hente inn ekstern støtte ved behov
  • Elever med behov for det må raskt få henvisning og utredning hos PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), og innholdet i vedtak må følges opp
  • Pedagoger må ha ansvaret for spesialundervisning av god kvalitet
  • Elever med behov for assistanse må få dette

Du har rett på tilrettelegging

Skolen har plikt til å tilpasse opplæringen for alle elever. Elever må ikke ha diagnose eller enkeltvedtak for å få det. Dette slås fast i Opplæringsloven §1-3. Det er skolen og læreren som har ansvaret for å tilpasse opplæringen.

Les mer om opplæringsloven

Hvis den tilpassede opplæringen ikke gir godt nok utbytte, har eleven rett på spesialundervisning. Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som vurderer dette i en sakkyndig vurdering.

På videregående må du søke om spesialundervisning eller tilrettelagt opplæring på nytt, selv om du har hatt det på ungdomsskolen. Du må også få en ny rapport (sakkyndig vurdering) fra PPT.

Sende inn klage

Er du ikke fornøyd med tilretteleggingen eller spesialundervisning du får på skolen, kan du klage.

Før du sender inn en klage er det verdt å snakke direkte med læreren din eller rektor på skolen. Er du fortsatt ikke fornøyd kan du klage. Klagen skal sendes til skolen, men det er statsforvalter som behandler saken.

Avslag på spesialundervisning

Det er også mulig å klage på avslag på spesialundervisning. Klagen må sendes innen tre uker fra man mottar avslaget. Hvis rektor ikke vil komme klagen i møte, skal klagen sendes videre til statsforvalteren.

Statsforvalteren har vanligvis siste ord i saken, men hvis du mener skolen har diskriminert deg på grunn av manglende tilrettelegging kan du kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). De kan vurdere om saken kan tas videre til Diskrimineringsnemnda.

Andre steder for råd og veiledning

En ung jente sitter i et klasserom. Hun sitter ved et skrivebord og noterer i en bok. Hun har på seg stripete genser og har mørkt, krøllete hår.