FN-konvensjonen

Denne siden er under oppdatering, vi gjør oppmerksom på at noen tall kan være utdaterte.

Det er godt dokumentert at funksjonshemmede utsettes for mer alvorlige og omfattende menneskerettighetsbrudd enn andre grupper. Dette gjelder både i Norge og andre land. Til tross for dette har funksjonshemmedes menneskerettigheter fått lite oppmerksomhet blant beslutningstagere, i litteraturen og i samfunnet. Som følge av opprettelsen av FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2006 har det imidlertid blitt stadig større oppmerksomhet rundt, og interesse for, funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Konvensjonens hovedmål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter. Grunnen til at det ble laget en egen konvensjon for personer med funksjonsnedsettelse er at allerede eksisterende menneskerettighetskonvensjoner ikke klarte å sikre at menneskerettighetene ble en realitet for funksjonshemmede. Konvensjonen gir ingen nye menneskerettigheter, men den gir en forklaring på hva like rettigheter for funksjonshemmede innebærer i praksis og hvordan dette effektivt kan gjennomføres.

Norske myndigheter har vært forpliktet til å følge konvensjonen siden vi underskrev den i 2013. Dette betyr at konvensjonens forpliktelser skal ivaretas i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og kommuner.

CRPD er ikke tatt inn i norsk lovgivning, og er med det den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk rett. Dette betyr at konvensjonen risikerer å måtte vike i tilfeller av konflikt mellom norsk lovgivning og CRPD. Dette har blitt kraftig kritisert av FN som mener at dette gir funksjonshemmede et lavere menneskerettslig vern enn andre grupper, som barn, kvinner og etniske minoriteter. Tilleggsprotokollen må signeres og ratifiseres.

For å sikre at land følger det de har forpliktet seg til, må alle rapportere hvordan de oppfyller rettighetene som er nedfelt i konvensjonen. I denne prosessen følger en FN-komité opp med spørsmål og sivilt samfunn leverer en alternativ rapport (ofte kalt skyggerapport).

FFO har sammen med 124 organisasjoner koordinert og utarbeidet en rapport som synliggjør at funksjonshemmedes menneskerettigheter blir brutt. Rapporten er et solid oppslagsverk når de gjelder status på funksjonshemmedes rettigheter.

En konvensjon er i seg selv ingen mirakelkur for å hindre menneskerettighetsbrudd, men det er et svært viktig verktøy. Den praktiske betydningen av CRPD avhenger av hvordan vi lærer oss å bruke verktøykassen (hvordan den forstås, brukes og følges opp). Dette gjelder ikke bare myndighetene, men også interesseorganisasjoner, fagfolk og enkeltpersoner.