Levekår

Denne siden er under oppdatering, vi gjør oppmerksom på at noen tall kan være utdaterte.

Vi jobber politisk på mange fronter for å løfte og styrke, eller også opprettholde de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse, kronisk syke og deres pårørende. 

Å ha en funksjonsnedsettelse medfører ekstra utgifter. Noen av kostnadene er ikke inkludert i eksisterende beskyttelsesordninger. Dette inkluderer utgifter som egenandeler for omsorgstjenester, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og enkelte hjelpemidler. I tillegg finnes det kompenserende ordninger for ekstra utgifter, for eksempel grunnstønadsordningen. Dessverre er denne ordningen begrenset i hvem den dekker og hva den dekker. Det finnes også ordninger som er svært strengt behovsprøvd, som for eksempel bostøtten. Derfor oppfyller mange personer med funksjonsnedsettelse ikke kravene for å få dekket boligutgifter.

Samtidig er lavinntekt og inntektssituasjonen for personer med funksjonsnedsettelse helt sentral for å forbedre levekårene. Ifølge SSB (2022) er uføre en gruppe hvor det er en betydelig økning i andelen som lever med lavinntekt eller under fattigdomsgrensen. I tillegg viser SIFOs rapport "Dyrtid under oppseiling II" (2022) at personer som er 100 prosent uføre, husholdninger med høyere løpende utgifter til mat, strøm og drivstoff på grunn av sykdom eller funksjonshemming i husholdningen (inkludert 100 prosent uføre), samt husholdninger hvor inntektene er helt eller delvis basert på arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsprogrammet (KVP), rangerer lavt på den økonomiske trygghetsindeksen.

Økonomiske levekår kan knyttes til arbeidsdeltakelse, trygde- og pensjonsnivå, ekstrakostnader og bosituasjon.

Arbeidsdeltakelse

Personer med funksjonsnedsettelse og kronisk syke har rett til arbeid på lik linje med andre. Å delta i ordinært arbeidsliv er en verdi i seg selv, men er også tett koblet til økonomisk selvstendighet og større mulighet til en trygg og bedre økonomi. FFOsmålsetting om et likestilt arbeidsliv for personer med funksjonsnedsettelse og kronisk syke kan kobles til styrking av våre gruppers økonomiske situasjon.

Så mange som mulig må derfor gis mulighet til å jobbe i faste ordinære 100 prosent stillinger med normale lønnsforhold. For delvis varig uføre handler det om å ha en fast og trygg deltidsjobb, og som er tilrettelagt for dem som har behov for det.

Arbeidstakere med funksjonsnedsettelse og varig behov for tilrettelegging og hjelpemidlermå gis mulighet til å delta i arbeidslivet med utgangspunkt i sin arbeidsevne. Det er derfor svært viktig med bistand til riktig bruk av hjelpemidler og tilrettelegging, og at arbeidsgivere tar ansvar knyttet til dette.

Trygde- og pensjonsnivå

Personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom som ikke kan jobbe må få trygdeytelser de kan leve av. FFO jobber for at minstesatsene for uføre som lever på minsteytelser økes, inkludert ung uføre ytelsen. I tillegg er minsteytelsene i AAP-ordningen, spesielt for unge under 25 år, altfor lave.

Uføre som går fra uføretrygd til alderspensjon må sikres en akseptabel levestandard når en når pensjonsalder. FFO er fornøyd med at et samlet pensjonsutvalg (jf. NOU 2022: 7) går inn for å styrke uføres pensjonsordning i folketrygden. Det må sikres en alderspensjon som fullt ut skjermer uføre mot levealdersjusterte pensjoner.

Ekstrakostnader og behov for mer kunnskap

Personer med funksjonsnedsettelse har gjennomsnittlig høyere utgifter til helsetjenester enn befolkningen generelt (SSB, 2010). En av tre personer med nedsatt funksjonsevne brukte i 2010 mer enn 3 % av inntekten til helseutgifter, mens det kun var 16 % av befolkningen generelt som hadde tilsvarende helseutgifter.

Det er samtidig behov for mer og ny kunnskap om de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom. Et samlet Storting har bedt regjeringen i oppfølgingen av Likestillings- og mangfoldsutvalget gjør en vurdering av de økonomiske levekårene og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte (april 2023). 

Bosituasjonen

Vi jobber for en bedre bosituasjon for våre grupper. Personer med nedsatt funksjonsevne oppgir i større grad å ha problemer med å betale husleie og/eller boliglån ved forfall, enn befolkningen totalt. Mens 8 % med nedsatt funksjonsevne har vansker med å betale, er tilsvarende tall i befolkningen generelt 4 %.Det er alt for mange uføretrygdede som etter omleggingen av uføretrygden i 2015, ikke kvalifiserer til å få bostøtte for å dekke boutgifter (BUFdir).

Bostøtteregelverket må derfor endres slik at flere uføre får bostøtte. SSB peker på nedgang i bostøtten som en av årsakene til at flere har fått lavere inntekt og havnet i lavinntektsgruppen. FFO støtter Mangfolds- og likestillingsutvalgets anbefaling om at inntektsgrensene bør til enhver tid reguleres slik at de som er 100 prosent uføretrygdet og får under 3,5 G i uføretrygd, kvalifiserer til bostøtte.