Leserinnlegg: Alle som kan og vil jobbe, må få slippe til

Av: Maj Christin Stenersen, leder av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Innlandet

1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Det er dagen for solidaritet, fellesskap og kampen for retten til et verdig arbeidsliv. Derfor er det også en dag for å spørre: Gjelder denne retten faktisk for alle?

Over 100 000 personer med funksjonsnedsettelse står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Ikke fordi de mangler evne eller vilje til å jobbe, men fordi barrierene fortsatt er for mange – i skolen, i overgangen til arbeid og i arbeidslivet selv.

Skal vi ta arbeiderbevegelsens slagord «Arbeid til alle er jobb nummer én» på alvor, må «alle» faktisk bety alle. Alle som ønsker det, må ha en reell mulighet til å ha en jobb å gå til. Men for mange begynner utenforskapet lenge før de søker sin første jobb.

Derfor må vi starte der grunnlaget legges: i skole og utdanningsløp.

Skolen skal gi barn og unge kunnskap, mestring og tro på egne ferdigheter. For elever med funksjonsnedsettelser er god tilrettelegging ofte avgjørende for å få dette grunnlaget. Likevel vet vi at altfor mange ikke får den tilretteleggingen de trenger. Når elever ikke får likeverdige muligheter i skolen, blir veien inn i arbeidslivet unødvendig lang – og for noen helt stengt.

Et inkluderende arbeidsliv begynner med en inkluderende utdanning. Uten en skole som gir alle elever reelle muligheter til å lære og delta, vil vi fortsette å reprodusere utenforskap.

Samtidig må vi utfordre forestillingen om at alle må passe inn i det samme arbeidslivet. Som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon løftet fram i kampanjen «Funksjonsansatt»: Ikke alle kan jobbe med alt, men det finnes en jobb til alle. Det handler om å se muligheter fremfor begrensninger – og om å tilrettelegge slik at flere kan bidra med det de faktisk kan.

Norge trenger arbeidskraft. Samtidig står titusenvis av mennesker klare til å bidra. I Innlandet står nesten 50 000 innbyggere i arbeidsfør alder utenfor både utdanning og arbeid ifølge Nav-statistikk. Det har vi ikke råd til – verken menneskelig eller økonomisk.

Om bare 15 prosent flere med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid, vil Norge kunne tjene 27 milliarder kroner over ti år. Det sier noe om hvilket enormt potensial som ligger i å inkludere flere.

Årets 1. mai bør derfor være en påminnelse: Alle som kan og vil jobbe, må få slippe til. Og «alle» må bety alle.